Linnie Meister
Myten om at det er det indre som teller, er en setning som helt sikkert er funnet opp av noen som ikke har utseendet med seg. Unnfanget kanskje i et mer eller mindre depressivt øyeblikk, for å trøste seg selv.
Samfunnet blir bare mer og mer preget av utseende og kroppsfiksering. Det man har mellom ørene blir i visse sammenhenger ikke så viktig.
Både gjennom facebook, blogger, msn og mobiltelefon kan nå de pene presentere seg selv for omverdenen. Nå ut til tusenvis av folk bare med noen tastetrykk. Det er slett ikke tilfeldig at de femti mest sette bloggene på BLOGG.NO er såkalte pene og attraktive mennesker. Mest jenter.
Selvfølgelig er det en kjent sak at både gutter og menn liker å se attraktive jenter. Kjent sak er også det motsatte. At jenter i mer eller mindre grad liker å se bilde av kjekke menn.
Det som kanskje ikke er fult så kjent er at jenter også liker å både se og gjenkjenne seg gjennom bilder av kvinner. Drømme seg bort på en måte.
Av den grunn har de fleste typiske damebladene som Det Nye og Alle Kvinner, et sukkersøtt kvinnelig modellansikt på forsiden. Teoretisk skulle det fra naturens side vært en mann på disse forsidene, men det er altså bilder av vakre kvinner som selger best. Selv om det er jenter som disse bladene er beregnet for.
I Birkebeineren denne uka fikk vi også bevis for at har man utseendet med seg, så kan man få til det meste. Jeg sikter da selvfølgelig til Linni Meister som fikk sin påmelding og startnummer til et renn som faktisk var utsolgt lenge før jul.
Birkebeinerkomiteen hadde i skuffen ”tilfelle hvis det skulle dukke opp en blondine med store pupper” liggende på lur et ubrukt startnummer.
Studier i USA viste for noen år siden at til penere man er, til mindre straff fikk man for sine lovbrudd i en rettssal. Dommerne ble rett og slett mildere til sinns da de så inn i et vakkert ansikt.
Da er det selvfølgelig ikke så rart at komiteen i Birkebeineren som sikkert de fleste er menn, lot seg sjarmere av både et pent ansikt og store silikonpupper.
At denne Glamourmodellen skulle få et startnummer, var et klart brudd på rettferdighetsprinsippet i den norske folkesjela. Og rennet fikk en kolossal gratisreklame og publisitet i dagene før start.
Etter dette oppskrytte skirennet mellom Rena og Lillehammer, er det bare å slå fast en gang for alle. Livet kommer aldri noen gang til å bli rettferdig. I hele tatt det å leve er noe av det mest urettferdige man kan gjøre, og det starter allerede i det en blir født og ser lyset for første gang.
Så får bare de pene og vellykkede surfe videre på sin medgangsbølge, mens vi andre prøver å gjøre så godt vi kan. Både i motbakke og motvind.
Siste kommentarer