Dyr og deilig

I dag dukket magasinet for oss som kjører Audi opp i posten. Med flotte blanke sider og nydelige bilder forteller Audi Magasinet oss siste nytt på Audi fronten.

Blant en haug med lekre modeller var det artikkelen Tropisk tornado som begeistret øynene mine mest.

525 hestekrefter jobbende bak ryggen. 0-100 på 4,1 sekund og toppfart 313 km/t.

Det er den nye super kabrioleten til Audi jeg snakker om. Audi R8 Spyder.

Jeg synes det er en stilren tøff bil med slanke Audi linjer, likevel med et litt tungt tøft stuk som gjør at bilen virker sint. Selvfølgelig er det bare stofftak til å trekke over hodet hvis det skulle komme regn. Slik skal det være på en ekte Spyder.

Drømmende blir man sittende og lese om dette vidunderet. Nesten så man kjenner at g-kreftene tar tak i godstolen, og etter hvert kjenner man også vinden i håret.

Bilen er hengt opp på en aluminiumsramme, og med et karosseri som stort sett består av karbonfiber, veier kabrioleten bare seks kilo mer enn versjonen med tak.

Ubeskjedent oppgir også bladet prisen på bilen. 2 680 700 kroner må man ut med skal man ha en slik bil på norske skilt. Da er over halvparten av prisen avgifter til den Norske stat.

Brutalt blir man revet ut av sin drømmeverden og tvinges tilbake til virkeligheten. For denne prisen kan man som kjent kjøpe seg mye annet også.

I slike øyeblikk føler man seg nesten……. Ja jeg tror ordet ”fattig” ville passe inn her.

Gran Torino (blu-ray)

I denne filmen fra 2009, viser Clint Eastwood nok engang hvor eminent skuespiller han er. At gamlingen fremdeles holder koken, og kan sitt skuespiller fag.

Clinter’n spiller den bitre og sure koreaveteranen Walt Kowalski. Pensjonert bilmontør fra Fordfabrikken, hvor livet ikke blir lettere for da kona dør.

Den store lidenskapen er en Ford Gran Torino fra 1972, som han tar frem og polerer og pusser. Før han etterpå sitter på verandaen og tar seg en øl eller to og beundrer bilen. Når han da ikke irriterer seg over naboene som er vietnamesere, og som Kowalski slett ikke har noe til overs for.

Dette naboforholdet blir selvfølgelig ikke noe bedre da sønnen i huset prøver å stjele Torinoen.

På et merkelig vis føres Kowalski motvillig inn i naboenes liv, og filmen ender tragisk da Kowalski ofrer sitt liv for at naboene endelig skal få fred. Fred fra en håpløs ungdomsgjeng som opererer i nabolaget.

Den strøkne Ford Torinoen blir testamentert bort til sønnen i nabohuset. Han som i starten av filmen prøvde å stjele bilen, selv om han selv hadde to sønner med familie, som siklet på Forden.

Filmen gir oss mange tankevekkere og anbefales på det sterkeste.

Et nytt mesterverk fra Clint Eastwood.

Over ti år i Skandiabanken

Skandiabanken. Banken for meg

Jeg har nettopp vært inne i nettbanken og ekspedert noe av den enorme regningshaugen som har kommet nå i mars måned. Da fikk jeg så lyst til å gi ros og skryte av noen som virkelig fortjener positiv omtale.

Som alle andre som bor eller er født på Vinstra, brukte også jeg bygdas lokale bank Fron Sparebank. Eller Sparebank 1 Gudbrandsdal som den etter hvert byttet navn til.

Det var både trygt og sikkert og tanken var aldri til stede på å bytte bank.

Utover nittitallet ble også denne banken som alle andre banker, bare mer og mer sulten på det nye og moderne fenomenet som hette bankgebyrer. Selv om jeg passet på å bruke kortet minst mulig, og ta ut store beløp i minibanken, påløp alltid minst kr 50.- i gebyrer hver måned.

Når man så er allergisk mot alt som heter gebyrer, og klør litt ekstra hardt på kroppen når det handler om bankgebyrer. Ja da var det på tide å finne seg en annen bank.

Jeg merket også på dette tidspunktet at lang og tro kundeforhold hadde ingenting å si når man kom til banken for å søke lån. Man ble rett og slett behandlet som alle andre, selv om man hadde hatt konto i banken i over 20 år.

I en lunchpause på jobben i Oslo. Det må ha vært i 1999, for jeg kjøpte min første PC året før. Da var det en ”datanerd” som påstod han hadde funnet en gebyrfri bank på nettet. Dette var som søt musikk i mine ører og saken måtte undersøkes nærmere. Nysgjerrig som jeg var bar det rett inn på nettet om kvelden. Jeg hadde aldri hørt om Skandiabanken før, men det stemte at denne banken skulle være gebyrfri.

Jeg opprettet konto samme kvelden, og ville prøve ut dette vidunderet. Egentlig var det for godt til å være sant, og med en  skepsis som Gudbrandsdøler er født med, prøvekjørte jeg banken parallelt med den andre i ett år.

Plutselig var tilværelsen min fri for gebyrer, og jeg avsluttet mitt gamle kundeforhold i Sparebanken. Nå var det bare Skandiabanken som gjaldt.

Det har jeg ikke angret ett sekund på, i disse ti årene.

Skandiabanken er trygg og stødig bank, som setter kunden i fokus. Driver ikke med all mulig lureri for å tappe sine kunder for skjulte gebyrer. Alltid spiselige rentebetingelser på lån, og det er selvfølgelig ikke noen tilfeldighet at de er blitt kåret til Norgesmester i bank NM av bladet ”Dine Penger”. Faktisk flere år på rad.

Jeg kan ta ut penger i minibanken i Marokko, like sikkert som på Vinstra. Selvfølgelig gebyrfritt.

Da jeg skulle foreta huskjøp opprettet jeg lån direkte på nettet. Jeg tror registreringen tok femten minutter og innen to timer var pengene på konto.

Enkelt, effektivt og utrolig praktisk.

På disse ti årene har jeg vært i kontakt med kundesenteret tre/fire ganger. Aldri telefonkø, og alltid en hyggelig stemme som dukker opp for å hjelpe deg. Det er aldri noe tull i Skandiabanken, og fortsetter denne banken på dette sporet også i fremtiden, blir jeg værende.

Man føler seg både trygg og verdsatt på Skandiabanken.no. Banken med fornuftige løsninger, hyggelig atmosfære og ingen gebyrer.

At det i det hele tatt finnes andre banker i dagens Norge, er for meg et mysterium.

Største som har skjedd Norge

 

Petter Northug hilser på publikum i Falun

Han hadde allerede vunnet verdenscupen foran helgens ”minitour” i Falun. En fantastisk sesong hvor Petter Northug har gått med den gule ledertrøya det meste av sesongen.

Likevel var denne fantastiske skiløperen fra Mosvik i Nord-Trøndelag sulten på en seier også i sesongens siste renn. Virkelig vise svenskene hvem som er årets skikonge.

På oppløpet på dagens 15km var Petter nok engang suveren. Etter å ha gått for fullt i løs tung snø, og løpt opp den fryktede ”mördarbakken” hele tre ganger, ville Petter avslutte med show.

Han nok seg like godt tid til å hilse på alle de fremmøtte tilskuerne. Faktisk rakk han nesten alle før han måtte sette skiskoen i mål 3.5 sekunder før franskmannen. Det var nesten så vi ble litt urolige for seieren, men Petter hadde selvfølgelig full kontroll også denne gangen.

Første gangen vi hørte om denne fantastiske skiløperen, med verdens tøffeste spurt, var under NM i 2006. Først spurtet han fra en sjanseløs Frode Estil i 30km dobbel jaktstart, før han dagen etterpå sikret staffettgull til Strindheim. Her ble Lillehammers Tore Ruud Hofstad knust på oppløpet.

Tross disse resultatene fikk ikke Peter Northug være med til OL i Torino det året. Og en av de største uttakstabbene i norsk idrett noen gang, var et faktum.

I første verdenscuprenn etter Torino, kunne en stolt Petter spurte inn til sin første verdenscupseier. Både Tobias Angerer og Axel Teichman måtte se unggutten foran seg i mål på Lugnetskistadion i Falun.

Året etter var det klart for VM i Sapporo, og denne gangen var Petter selvskrevet på det norske laget.

Det var her i den Japanske snøen at Petter ble sittende utrøstelig i målområdet etter jaktstarten. I perfekt posisjon på oppløpet rett etter at han hadde startet spurten, satte han ene staven mellom beina og tryna. Hele det perfekte løpet var over på grunn av denne tabben rett før målgang.

Heldigvis for Petter og Norge, tok han revansje på stafetten noen dager senere. Enda engang på oppløpet, hvor han presenterte ”rykket” for første gang. En spurt som verden aldri har sett tidligere.

I 2009 var det VM i Librec og det ble Northugs store VM. Gull på 30km dobbel jaktstart, gull i 4x10km stafett og gull på 50km klassisk fellestart. Alle seierne med spurt på oppløpet.

Årets sesong har også inneholdt skuffelser, men det er sprintgullet sammen med ”pølsa” Pettersen og femmils gullet på Vancouver lekenes siste dag som vil bli husket.

I dag kronet han altså det hele med å motta verdenscupkula i Falun.

Petter Northug er langrennsportens svar på Sven Kramer, og jeg er så inderlig glad for at Petter er Norsk.

Et fantastisk forbilde og en unik idrettsmann. Det største som har skjedd Norge på lang tid.

Det indre som teller

Linnie Meister

 

Myten om at det er det indre som teller, er en setning som helt sikkert er funnet opp av noen som ikke har utseendet med seg. Unnfanget kanskje i et mer eller mindre depressivt øyeblikk, for å trøste seg selv.

Samfunnet blir bare mer og mer preget av utseende og kroppsfiksering. Det man har mellom ørene blir i visse sammenhenger ikke så viktig.

Både gjennom facebook, blogger, msn og mobiltelefon kan nå de pene presentere seg selv for omverdenen. Nå ut til tusenvis av folk bare med noen tastetrykk. Det er slett ikke tilfeldig at de femti mest sette bloggene på BLOGG.NO er såkalte pene og attraktive mennesker. Mest jenter.

Selvfølgelig er det en kjent sak at både gutter og menn liker å se attraktive jenter. Kjent sak er også det motsatte. At jenter i mer eller mindre grad liker å se bilde av kjekke menn.

Det som kanskje ikke er fult så kjent er at jenter også liker å både se og gjenkjenne seg gjennom bilder av kvinner. Drømme seg bort på en måte.

Av den grunn har de fleste typiske damebladene som Det Nye og Alle Kvinner, et sukkersøtt kvinnelig modellansikt på forsiden. Teoretisk skulle det fra naturens side vært en mann på disse forsidene, men det er altså bilder av vakre kvinner som selger best. Selv om det er jenter som disse bladene er beregnet for.

I Birkebeineren denne uka fikk vi også bevis for at har man utseendet med seg, så kan man få til det meste. Jeg sikter da selvfølgelig til Linni Meister som fikk sin påmelding og startnummer til et renn som faktisk var utsolgt lenge før jul.

Birkebeinerkomiteen hadde i skuffen ”tilfelle hvis det skulle dukke opp en blondine med store pupper” liggende på lur et ubrukt startnummer.

Studier i USA viste for noen år siden at til penere man er, til mindre straff fikk man for sine lovbrudd i en rettssal. Dommerne ble rett og slett mildere til sinns da de så inn i et vakkert ansikt.

Da er det selvfølgelig ikke så rart at komiteen i Birkebeineren som sikkert de fleste er menn, lot seg sjarmere av både et pent ansikt og store silikonpupper.

At denne Glamourmodellen skulle få et startnummer, var et klart brudd på rettferdighetsprinsippet i den norske folkesjela. Og rennet fikk en kolossal gratisreklame og publisitet i dagene før start.

Etter dette oppskrytte skirennet mellom Rena og Lillehammer, er det bare å slå fast en gang for alle. Livet kommer aldri noen gang til å bli rettferdig. I hele tatt det å leve er noe av det mest urettferdige man kan gjøre, og det starter allerede i det en blir født og ser lyset for første gang.

Så får bare de pene og vellykkede surfe videre på sin medgangsbølge, mens vi andre prøver å gjøre så godt vi kan. Både i motbakke og motvind.

Ny BLOGG?

Da tror jeg at jeg endelig har funnet det perfekte BLOGG sted.
Ett sted hvor du lett kan oppdatere og også sende kommentarer uten å logge seg inn.
Dette har jeg sett etter i lang tid, og på wordpress.com fant jeg altså løsningen.
Nå må jeg teste ut oppsettet her og se om jeg kan finne det perfekte oppsett.

En liten test på å sette inn bilder